Flammer og Citroner

Med gode danske skuespillere som: Mads Mikkelsen, Thure Lindhardt, Stine Stengade, Christian Berkel og Jesper Christensen.

Det er 2. verdenskrig i Danmark, og nazistene marsjerer inn i byen. En opprørergjeng gjemmer seg i en vinresturang i København, og tar for seg spesielle oppdrag. De dreper nazistene. Her har vi Flammen og Citronen som går under dekknavn og leker leiemordere når de skyter nazister vilt rundt seg. Når Flammen er på en av disse møtene hos vinhandleren møter han kvinnen Ketty Selmer. De innleder et forhold, som kanskje ikke ville vært så lurt?

Gode skuespillet til bl.a Mads Mikkelsen som spruter svette som en sitron, sikkert fordi Flammen (Thure Lindhardt) står ved siden av han med sitt rødlige hår holder filmen sammen med gode replikker og skuespill, som sagt. Citronen og Flammen har et forhold som er sterkere enn de fleste kompanjonger som dreper nazister, og hvis han ene ikke klarer å drepe, vil han andre drepe for han. De ledes inn i en ond plan fra sine egne menn, og må redde seg selv ut, før det er forsent.

Filmens høydepunkter er helt på slutten, da setter stemningnen seg opp, og de kunne godt kortet filmen mer ned når det er ingenting som trekker spenningen midt i filmen. Den startet godt med å trekke seerens oppmerksomhet, men etterhvert som historien fortsatte gikk spenningskurven ned, da var det bare drap av mennesker/nazister som var på skjermen.

Hvis jeg skal sammenligne danskenes helter i 2. verdenskrig med norske Max Manus i filmform vil jeg si at nordmennene har klart slått danskene for en gangs skyld med sin film. MEN hvis en liker drap, misforståelser, bedrageri og altfor lange stunder uten action så er dette en film for deg!

Karakter? 3!

Andre opplysninger om filmen:

Regissør: Ole Christian Madsen

Manusforfatter: Ole Christian Madsen

Lars Andersen

Utgivelses dato: 3. Oktober 2008 (Norge)

Kilder:
Intermedia database

Lyrikk kan være så mangt!

Voksne ser arbeid utenfor
sine vegger og tak
Mens barna, de jubler
over vinterens første snøflak
Helenora

Bilde fra dreami

Dikt er noe man kan finne overalt i denne verdenen, jeg mener at dikt alltid har vært en del av menneskeheten helt siden den oppstod for så mange år siden. Dikt kan oppstå i alle slags former, det er ikke en fasit for hvordan et dikt kan se ut som. Og det kan inneholde så mye tematikker og historier. Et dikt kan handle om krig og fred, andre kan handle om liv og død, og så klart kjærlighet! Et dikt kan også handle om ingenting. Det kan være fylt med mange ord uten mening, og symboler som står i alle retninger. Det er det som er så fint med dikt, man tolker de med sine egne meninger.

Så til diktet over innledningen. Det er et dikt jeg fant på skrivebua, et forum for ungdom mellom 13 og 20 år som deler sine dikt med hverandre. Denne jenta som har skrevet dette diktet er utrolige 14 år. Jeg syntes diktet var bra, det var helt vanlig, men hvordan klarte en 14 år gammel jente å fortelle så mye i så få ord? Dikt kan alle klare, for jeg mener at det er et fri sjanger som alle kan mestre på sin egen måte. Dette diktet er et typisk abab rim og det mestrer de fleste.

Et annet dikt jeg fant på skrivebua var av en som kaller seg for Susanne1991. Hun hadde skrevet et mer avansert dikt, og mindre rim.

Når det mørkner ute
og du frykter det verste

Når tankene ruster
og håpet mister gløden

Når du skrur på lyset
for å slutte å drømme

Så vit at jeg er her
Og

Når du tør å smile
og hente igjen troen

Når du viser mot og styrke
og latteren din gløder

Når du skryr av lyset
fordi du tør å drømme igjen
Bilde av CassiopeiaArt
Ja så er jeg her da og.

Susanne1991

Jeg mener at tanken bak dette diktet er at man alltid har en som følger deg gjennom livet, eller så handler det om en som er så forelsket eller elsker en annen person så mye at hun/han forfølger personen, men på en annen hånd så virker det ikke som forelskelses forhold i diktet, det virker mer som et familie- eller vennskaps forhold. Susanne1991 bruker linjedeling flittig som en pause i diktet hun skriver, og da får man tatt en pause og tenke over avsnittene. Et fint dikt, syntes jeg. Et dikt om å ta vare på en.

Rødby-Puttgarden

Boken Rødby-Puttgarden handler om søstrene Jane og Tine. Boken drar dem gjennom realismen i hverdagen i Danmark. De opplever dagligdagse ting i hverdagen hvor leseren får innblikk i hvordan det var å vokse opp med en alene mor. Jane er hovedpersonen i boka, og hun forteller sitt synspunkt på hvordan forholdet hennes er til Tine, moren og niesen Ditte. Det er når un begynner å jobbe på fergen som går fra Rødby til Puttgarden at karakteren hennes vokser og forandrer seg.

Boken i seg selv var kjedelig og overfladisk. Man fikk seg ikke igjennom overflaten for å tolke den dypere meningen i boken. Realiteten er en sterk faktor i boken. Den handler mest om hvordan det er å vokse opp i en familie med sterke bånd mellom søskenparet. Den handler også om hvordan fergen forandrer folk fra hvordan de egentlig er i hverdagen.

Boken i min mening var ganske kjedelig, forfatteren fikk ikke frem den dype mening i boken til leseren. Hvis man liker en veldig realistisk bok hvor spenningsnivået ikke er høyere enn Danmark, så er det boka for deg! Man får hvertfall innpuss på hvordan det var å vokse opp med en alenemor som ikke tok ordentlig vare på deg, og om hvordan det er å ha et godt forhold til søsteren sin.

Jeg gir boka karakter 2!

Mikronovelle

Etter å ha lest en artikkel i A-magasinet om mikronoveller ble jeg litt inspirert til å lage en selv. Jeg syntes sånne noveller er spennende, og de er mer avanserte enn vanlige noveller. Poenget med en novellle er jo at man skal lese mellom linjene, og på disse mikronovellene leser man virkelig mellom linjene! For eksempel Hemingways mikronovelle: Baby shoes: For sale, never worn. Er en ekstremt bra mikronovelle, men det er jo Herr Ernest også da. Men han klarer å forklare en historie som kunne vært på flere sider på 6 små ord.

Mikronovellene fordyper seg bedre inn i historien egentlig syntes jeg. Den forklarer med de 6 ordene mest slutten på en lang novelle. Som for eksempel kan vi ta Hemingways novelle igjen. Han forteller en historie om et dødfødt barn, mener jeg. At det skulle bli starten på noe nytt for hovedrollen. Å få en baby. Det kunne blitt en lang historie om hvordan dette gikk seg til, og om hvordan årsakene til denne babyen aldri fikk gå med skoene.

Her er min mikronovelle:
Buss, skole, buss, jobb. Et liv?

Norsken og meg

Hvis jeg skal tenke på norsken min, og mitt forhold til norsk vil jeg nok si at jeg er som de fleste nordmenn, patriot og nasjonalromantiker, innenfor grenser. Jeg vil nok også si at jeg er en veldig typisk "asker og bærum"-person siden jeg er imot nynorsk. Jaja, jeg vet at det er kulturarv og i noen steder i norge har man faktisk nynorsk som hovedskriftmålet, men Norge er en av de få landene med to skriftspråk og når man faktisk har under 20 % som bruker det andre skriftspråket, hva er vitsen med det da?

Jeg liker å skrive noen dager, noen dager sitter jeg med en perfekt historie, perfekte ord og jeg kan ikke vente med å sette igang! Men andre dager er det stress og slit med å skrive norsktekster. Det er som om en mørk sky legger seg inni hodet mitt og bare engelske ord slipper fram. Det er spessielt irriterende de dagene vi har liten tid og press på oss for å skrive en tekst. Som tentamner. Da glemmer jeg norske ord som blir erstattet med engelsk. Veldig irriterende, derfor vil jeg si at mitt forhold til norsk er at jeg glemmer norske ord, menfremdeles vil jeg kalle meg patriot.